Voksne kan stoppe overgrep mot barn

Kronikk av Kari Næss Omvik
(Foto: Thomas Arntsen)

«Det var mye bråk hjemme hos oss. Fyll og krangel. Så jeg ble ofte sendt til besteforeldrene mine. Bestefar var ekkel. Han luktet vondt og det han gjorde var vondt. Ofte, veldig ofte, måtte jeg gjøre noe med kroppen hans. Jeg kastet opp. Mye. Også på skolen. Ingen spurte da jeg sluttet på skolen. Som voksen har jeg levd sammen med en mann som har skadet meg. Han har utsatt meg for grov fysisk vold og mishandlet meg seksuelt. Jeg trodde det måtte være sånn. At jeg fortjente det. Nå forstår jeg at det ikke var min skyld. Jeg var nok et lett bytte fordi ingen tok vare på meg da jeg var barn.»

Dette er en av mange livsfortellinger som Incestsenteret i Fredrikstad har fått. Fredag 24. november markeres 25 års drift med fagdag på Litteraturhuset. 300 interesserte vil fylle salen.

Les hele kronikken i Fredrikstad Blad.


-Flere menn våger å søke hjelp etter incest

– Slike lavterskeltilbud er livsviktige for mange, sier støtteorganisasjonen Utsattmann til Dagsavisen Østfold.

– På støttesentrene kan man treffe andre som har blitt utsatt for alvorlige overgrep. Senskadene kan være veldig like selv om hendelsene er ulike. Skammen og skyldfølelsen er den samme fordi overgriperen ofte legger skylden over på offeret, sier Svein Schøgren. Han er styreleder i Utsattmann, en organisasjon som ble startet opp i 2014 av og for menn som selv har opplevd seksuelle overgrep i barndommen.

Les hele artikkelen i Dagsavisen Østfold her.


– Foredragene gikk rett i hjertet

-Foredragene gikk rett i hjertet, sa Kari Haagenrud som var én av 300 tilstede på markeringen av 25-årsdagen til Incestsenteret. Haagenrud jobber som psykiatrisk sykepleier på Hvaler og mener det var viktig med en fagdag som setter fokus på et tabubelagt tema. – Det er viktig fordi det er tabubelagt og vanskelig å snakke om for mange sier Haagenrud.

-Foredragene gikk rett i hjertet, fortalte disse damene.

Incestsenteret åpnet 1. januar 1992 etter flere års planlegging. Det startet med mange frivillige og en liten administrativ stilling. Etter hvert utviklet det seg til å bli et kompetansemiljø med bred fagkunnskap og mye erfaring. Incestsenteret er det eneste av sitt slag i Østfold.

Engasjerende foredrag

På fredag ble altså 25 års levetid markert med fagdag på Litteraturhuset i Fredrikstad. Til begivenheten var 300 påmeldte og tre foredragsholdere; Camilla Eeg Tverbakk, professor i dramaturgi og performance ved Akademi for scenekunst ved Høgskolen i Østfold, Svein Schøgren, styreleder og erfaringskonsulent ved Utsattmann og Anna Luise Kirkengen, lege dr. med. forsker ved NTNU.

De fleste deltakerne var personer som jobbet i bransjen; psykatri, barnevern og med barn og unge. Minela Kvakic og Maren Antonsen jobber begge i barnevernet og synes det var gode foredragsholdere; -Jeg har sittet som et tent lys, sier Kvakic. Det har vært en interessant og lærerik dag, fortsatte hun. -Det er gode foredragsholdere som engasjerer oss, sier Maren Antonsen.

Fortsatt tabu

Maren Antonsen (t.v) og Minela Kvakic.. (Foto: Blå Kors Fredrikstad)

Svein Schøgren er styreleder i Utsattmann og var en av foredragsholderne på fagdagen. Utsattmann er et nettverk av menn, som har vært utsatt for seksuelle overgrep i oppveksten. -At gutter blir utsatt for overgrep er veldig underkommunisert. Vi forteller våre historier for å gi håp til andre. Selv om barndommen er ødelagt, kan de få gode liv, sier Schøgren.

De offentlige tallene er at 20 prosent norske kvinner oppgir å ha blitt utsatt for seksuelt overgrep før fylte 18 år. Blant menn er andelen ti prosent. 17 prosent av seksuelle overgrep mot gutter utøves av en kvinnelig overgriper.

-Det er en generell tabu rundt dette temaet, men det er nok verre for gutter og menn, sier Schøgren. Det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret er at menn skal være sterke og ordne opp selv.

Svein Schøgren er styreleder i Utsattmann. (Foto: Utsattmann.no)

Store mørketall

Svein Schøgren ble utsatt for overgrep, fra han var 8 til 16 år gammel, men var over 50 år før han fikk traumebehandling. Han hadde fortrengt minnene fra oppveksten til han var 38. Da gikk han til fastlegen og fortalte at han begynte å få minner om seksuelle overgrep. -Fastlegen ba meg om ikke å prate med noen om dette, for da ville det bli verre, forteller Schøgren.

Schøgren vokste opp i et konservativt kristent hjem, hvor det var umulig å prate om seksuelle overgrep. -Det er mange som ikke prater om det de har opplevd, derfor er mørketallene fortsatt store. Temaet seksuelle overgrep har vært kvinnedominert, selv om mye tyder på at like mange gutter som jenter blir utsatt for overgrep, sier han.

Trenger trygge rammer

– De som melder fra om overgrep må ha trygghet og mulighet til å være anonyme. Når en kommer til hjelpeapparatet bør det være mulig å velge mann eller kvinne som terapeut. For noen menn, vil det være helt utenkelig å åpne seg for en kvinne, på samme måte som mange kvinner ikke ønsker å snakke med en mann, sier Schøgren. Første gangen er dørstokken høy å komme over.

Schøgren mener det er viktig å delta på fagdager for å synliggjøre utsatte gutter/menn. Han har vært på fire liknende arrangementer bare i november. – Nettsiden www.utsattmann.no får adskillige flere henvendelser etter slike dager. Både pårørende og utsatte kvinner og menn tar kontakt. Derfor er det mening med det vi driver med, sier Schøgren. Helt til slutt vil han oppfordre alle som har vært utsatt for overgrep om å snakke om det.


Krisesenteret for menn – fem år i drift

«Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, skremmer, smerter eller krenker, får den andre personen til å gjøre noe mot sin vilje, eller til å slutte å gjøre noe den vil» Per Isdal

Norges første krisesenter ble etablert i 1978, et hjelpetiltak hovedsakelig for kvinner og deres barn. I januar 2010 ble krisesentrene lovfestet. Det ble da også offisielt åpnet for menn som utsettes for vold i nære relasjoner. Krisesenterlovens formål er å sikre et helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og deres barn. Med Krisesenterloven stadfester og erkjenner norske myndigheter at de bærer et ansvar for alle borgeres sikkerhet og velbefinnende, uansett kjønn.
Krisesentertilbudet er et kommunalt ansvar som skal inneholde et trygt og midlertidig botilbud, et dagtilbud, et tilbud om råd og veiledning og oppfølgning i en reetablerings fase. Tilbudet skal gi brukene støtte og hjelp til kontakt med det øvrige tjenesteapparatet.

I april 2011 åpnet Krise- og incestsenteret i Fredrikstad den første avdelingen for menn på et krisesenter i Østfold. Avdelingen for menn er et samarbeid mellom de fleste av Østfolds kommuner. Krise- og incestsenteret drives av Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad. I april 2016 har vi hatt tilbudet i fem år.

Krisesenteret i Fredrikstad har siden åpningen av avdelingen for menn hatt i gjennomsnitt litt over 10 menn i året i botilbudet. Totalt på fem år har det bodd 54 menn i vårt Krisesentertilbud. I gjennomsnitt har det vært rundt 5 barn i året som har bodd sammen med sin far i botilbudet. I løpet av perioden har over 10 menn i året fått et samtaletilbud ved senteret. I tillegg har sentret årlig tatt imot over 100 telefonsamtaler fra menn.

For oss som jobber i dette feltet slutter historiene aldri å overraske, hverken i omfang eller i karakter. Vi har hatt beboere som i relativt ung alder opplever vold fra sin partner og ikke helt vet hva de står overfor. Vi har hatt beboere på opptil 80 år som har vært utsatt for vold i en årrekke og har innfunnet seg med situasjonen fordi de trodde det var for sent å endre på den. Vi har i løpet av 5 år opparbeidet oss en kompetanse på å møte voldsutsatte menn i ulike situasjoner og i alle samfunnslag.

Vi har også hatt beboere av utenlandsk opprinnelse som har vært utsatt for tvangsgifte eller æresrelatert vold. Noen har vi hjulpet til å starte et nytt liv et annet sted i landet. Noen av våre beboere har vært gift med norske kvinner som har benyttet seg av de samme strategiene som menn som utøver vold gjør. Det er trusler om å bli sendt ut av landet og ikke få se sine barn igjen. I tillegg kan de holdes isolert av fra det norske samfunnet og blir ofte lett et bytte for en kvinnelig voldsutøver.

Menn som bruker samtaletilbudet er ofte ute av et mishandlingsforhold og har derfor litt andre behov. Det er ofte bearbeiding av voldserfaringer, en like ofte er det å forholde seg til en kvinnelig voldsutøver i lang tid ennå fordi de har felles barn. Samværsproblematikk som har bakgrunn i vold fra en kvinnelig voldsutøver er ofte vanskelig å identifisere. Av den grunn er det lite kunnskap om temaet i hjelpeapparatet og gjør det vanskelig for menn å vinne fram i slike saker.

Det å utsettes for vold er svært utfordrende for mange menn, ikke minst når den som utøver volden er en kvinne. Det kan se ut som det er mannens maskulinitetsidealer som settes på prøve. En mann skal ikke utsettes for vold – og det er umandig å ta igjen, selv om enkelte gjør det. Når skaden er skjedd bør en mann klare seg selv. Han må være «mann nok» til å ordne opp. Det ser ut til at noen av vårt samfunns normative forestillinger om hvilke egenskaper en mann skal ha lever i beste velgående. Disse forestillingene bidrar til at menn ikke oppsøker hjelp og bistand i samme grad som kvinner gjør.

Denne tabu rundt voldsutsatte menn er fortsatt vår store utfordring som krisesenter. Den er samtidig en utfordring på samfunnsnivå fordi vi trenger å bryte ned gamle forestillinger om at det bare er kvinner som utsettes for vold. Vi tror også at det er stor sannsynlighet for høye mørketall i forhold til voldutsatte menn. Terskelen for å kontakte et krisesenter er høy og for noen kanskje uoverkommelig. Selv de som opplever å få hjelp fra oss føler seg alene med problemet. Mange opplever skyld og skam for den situasjonen de opplever å ha satt seg selv i, eller uforskyldt har havnet i. Mange i redsel for og ikke å bli trodd, eller for å bli latterliggjort.

Voldsutsatte menn får ofte lite fysiske skader av volden de utsettes for, den store belastningen er de psykiske konsekvensene som volden bidrar til. En godt voksen mann fortalte oss at han hadde levd under fysisk og psykisk mishandling i 13 år og beskrev de siste 6 årene som et rent helvete. Han hadde gått fra å være en velfungerende, velutdannet og ressurssterk mann til å være sterkt redusert. Han var bokstavelig talt redusert med halve sin kroppsvekt, ble uførepensjonert og fikk en rekke somatiske plager som følge av volden. Han fremholdt at den psykiske belastningen allikevel var størst.

Vårt arbeid så langt, er et stykke nybrottsarbeid av stor betydning for voldsutsatte menn i alle kategorier. Kvinners kamp for krisesentrenes etablering på sytti-tallet og senere gjennom flere tiår for å rettferdiggjøre deres eksistens er av stor betydning. Vi ser at behovet for en lignende bevisstgjøring av menns situasjon er til stedet. Kvinners kamp for krisesentrene gjør forhåpentligvis menns kamp for det samme tilbudet noe lettere. Vel vitende om at det fortsatt er menn som står for den største andelen, og samtidig den mest alvorlige volden i nære relasjoner, tror vi det fortsatt er viktig å bevisstgjøre problematikken menn står ovenfor. Tidlig identifisering av voldsproblematikk gir åpning for tidlig intervensjon. Med Krisesenterloven er tilgangen til krisesentrene gjort kjønnsnøytral og etter vår erfaring med god effekt. Dette støttes av Grøvdal & Jonassen, i rapporten Menn på krisesenter (2015). Der svarer menn som har vært i kontakt med krisesentre at de opplever å ha fått god hjelp. I samme rapport viser de til at det er mange menn som aldri tar kontakt med hjelpeapparatet.
Fredrikstad krise- og incestsenter ønsker å rette fokus på at vold i nære relasjoner også gjelder menn. Vårt tilbud bidrar til at det er lettere for menn å oppsøke hjelpeapparatet.