Jul – forventning eller bekymring?

I år er det allerede tydelig at langt flere er bekymret for hva slags jul økonomien tillater. Henvendelsene hittil tilsier det .

Hvordan makte innkjøp av julegaver og julemat når økonomien knapt strekker til en vanlig måned? Hvordan ha overskudd til høytid når hodet er fullt av bekymringer for helse. strøm og husleie, og du må takke ja til alle muligheter for ekstravakter og strøjobber, samtidig som du har ene-ansvar for barna?

Dette er hverdagen til mange barnefamilier i Fredrikstad i dag.

Barnas stasjon Fredrikstad har hittil i 2023 fulgt opp mer enn 140 familier individuelt og i et langsiktig perspektiv, for å styrke barnas oppvekstrammer. Familier som selv tar ansvar og gjør en imponerende innsats. Mer enn 70 % av barna i familiene vi kjenner lever under den relative barnefattigdomsgrensen, hver dag – hele året.

De imponerer oss og lærer oss nye ting om mot, livsglede og ansvar hver uke.

Er dette ikke din og min situasjon?

Da kanskje vi har overskudd til å hjelpe noen rundt oss? Kan vi ta med en fra klassen på julegrantenning? Lage en ekstra julestrømpe til naboen? Eller bare stille et oppriktig spørsmål til forelderen i barnehagen om hvordan det går?

Hege Stormorken, virksomhetsleder Blå Kors barnas stasjon, Fredrikstad


Temakveld for konfirmantene: De gode valgene

Rett over sommeren ble vi spurt om vi kunne være med som bidragsytere på temakvelden for konfirmantene i Gressvik og Onsøy kirke i november. Temaet skulle handle om “de gode valgene”. Forebyggende innsats overfor barn og ungdom er noe stiftelsen er engasjert i gjennom flere av våre tilbud, og det er derfor ekstra hyggelig å bli spurt om å formidle et viktig budskap til en gjeng unge mennesker som snart skal ut i voksenlivet.

Valgene unge i dag står overfor starter for mange tidligere enn konfirmasjonsalder. Ungdata-undersøkelsen fra 2022 viser en rekke data gjennomført blant elever på ungdomstrinnet. Ungdommene får blant annet spørsmål om foreldre, venner, skole og trivsel, men det er også spørsmål om rusmiddelbruk, seksualitet, risikoatferd og vold. I Fredrikstad viser tall at bruk av ulovlige rusmidler har økt blant ungdommer, og 21 % svarer at de har blitt tilbudt hasj eller marihuana i løpet av det siste året. Samtidig er andelen som sier de har brukt kokain nesten tredoblet siden 2018 (Ung i Oslo-undersøkelsen for 2023).

Elsa Jytte Hagstrøm er utdannet sykepleier og jobber som miljøterapeut på Varmestua. At Elsa jobber i rusomsorgen er ikke tilfeldig. For fem år siden døde lillebroren hennes av overdose, etter over 20 år som rusavhengig. Hva gjør det med de nærmeste pårørende? Det er nettopp denne historien Elsa deler med 70 ungdommer i Onsøy Kirke denne kvelden. Hvordan kunne det gå så galt for lillebroren?

Elsa sier selv at det handler om å ta et valg. Å ta det valget før du står i en situasjon. Enten det handler om å bli tilbudt ulovlige rusmidler eller andre avgjørelser som kan få uheldige konsekvenser.

På hjemmesiden til Onsøy og Gressvik menigheter beskriver de konfirmasjon på følgende måte: “Konfirmasjon markerer overgangen fra å være barn til å bli (nesten) voksen. I kirken er vi opptatt av å gi deg som skal konfirmeres, et spennende, lærerikt og sosialt år frem mot den høytidelige konfirmasjonsdagen.”

I gruppearbeid spurte vi konfirmantene om hvorfor starter noen å ruse seg med ulovlige rusmidler. Flere av svarene handlet om gruppepress, de har det vanskelig hjemme eller i livet generelt eller at en er i feil miljø og blir påvirket negativt.


Debatt: Hvem mener du har minst makt?

I forbindelse med den internasjonale FN-dagen “Stopp vold mot kvinner” har Marie Lindén, som er virksomhetsleder på våre to krisesenter i Fredrikstad og Halden, skrevet en debatt i de lokale avisene.

Hvert år produseres det flere maktlister. Det finnes maktlister i Norge, maktlister i kommunene og kåring av Norges mektigste kvinner. Maktlister rangerer personer som vi vurderer at har mer makt enn andre. Kriteriene som ligger til grunn for kåringene er ulike, men det handler ofte om formell eller uformell makt, økonomisk makt eller kunnskapsmakt. Definisjon av makt, ifølge snl.no:

«Makt er i generell forstand en aktørs evne til å oppnå det vedkommende ønsker, og mer spesielt en aktørs evne til å få andre aktører til å gjøre noe som de ellers ikke ville gjort. Aktører kan her være individer, grupper, organisasjoner eller stater. Det motsatte av makt, altså fravær av en slik evne, kalles avmakt.»

Om det årlig lages maktlister bør vi ikke også lage avmakts-lister?

Hvem i vårt samfunn frarøves å få egne ønsker oppfylt og ender opp med å være den som må gjøre ting som andre vil og ikke fordi de vil det selv?

Trolig dreier det seg om mange mennesker. Langt flere enn de med makt.

I dette innlegget skal jeg konsentrere meg om kvinner:

Kvinner som kunne stått på en avmakts-liste. Kvinner som i store deler av sitt liv ikke har hatt muligheten til å gjøre som de selv ønsker eller oppnå sine mål. Dette med referanse til den internasjonale FN-dagen «Stopp vold mot kvinner» den 25. november.

Dagen som markeres over hele verden, som en 16 dagers kampanje med mål om økt handling for å stoppe vold og overgrep mot kvinner.

Avmakts-lista består blant annet av følgende kvinner:

  • Kvinne, 43 år. Ufør. Seksuelt misbrukt av far fra hun var 6 til 13 år. Utsatt for voldtekt ved en alder av 16 år. Mishandlet av sin partner i fem år. Varige skader i underliv som medfører inkontinens. Varige senvirkninger som innbefatter sterk angst, smerter i rygg, søvnvansker og fibromyalgi.
  • Kvinne, 25 år. Student. Trafikkert kvinne fra annet land. Kom til Norge som 20-åring. Levde innesperret i et hus i tre år der hun ble seksuelt misbrukt av inntil 5 menn hver dag. I tillegg til grovt mishandlet av bakmenn og menn som besøkte huset. Store skader i anus og underliv. Kraftige blødninger fra underliv. Varige senvirkninger som magesmerter, depresjon og suicidal.
  • Kvinne, 54 år. Rådgiver. Utsatt for psykisk vold fra partner i ti år, etter dette utsatt for psykisk og grov fysisk vold fra ny partner i fem år. Angst, varige relasjonsskader og bulimi.
  • Kvinne, 18 år. Student. Oppvokst i et hjem med latent vold, med en mor er utsatt for fysisk, psykisk og seksuell vold fra stefar. Varige senvirkninger som selvskading, depresjon, selvmedisinering med alkohol og rus.
  • Kvinne, 34 år. Arbeidssøker. Tvangsekteskap ved 18 års alder, utsatt for negativ kontroll, fysisk og psykisk vold under hele ekteskapet. Varige senvirkninger som store psykiske helseplager og kroniske udefinerte smerter, spesielt i mage og rygg.

På avmakts-lista finner vi også de sterke kvinnene. Dette er kvinner som har forlatt sine hjem, gått fra alt de eier og startet helt på nytt. Kvinner som har rømt og latt nettverk og familie bli igjen for at de kan starte et liv uten vold.

Avmakts-lista består av kvinner som over tid har blitt truet av sin partner med at barnevernet skal ta barna om hun går fra han. Kvinner som har måtte forklare for NAV hvorfor de ikke har kontroll på egen bankkonto, fordi deres partner ikke har gitt dem tilgang.

På lista finner vi kvinner som lever i en virkelighet der hjemmet er det farligste stedet å oppholde seg i. Dette er kvinner som ikke har fått lov å lære seg norsk og ikke har fått lov å snakke med andre enn familien.

På avmakts-lista er det flere kvinner som kun kjenner til et liv med vold. De har blitt slått, misbrukt, voldtatt og kontrollert. Ofte over så lang tid at de ikke tror at de fortjener bedre eller at det finnes en annen måte å leve på.

Vi har alle et ansvar – et ansvar for å bidra til at makten utjevnes. At hjemmet skal være trygt for alle, at kvinner utsatt for vold og overgrep skal få den hjelpen de trenger for å leve et liv uten vold.