– At jeg har fått noe fast å gå til har endret livet mitt til det bedre. Men jeg hadde aldri vært her jeg er i dag hadde det ikke vært for veileder Edi i Blå Kors arbeid og inkludering og Trine Lise, min mentor i kommunen.
Tekst og foto: Christine Heim
Det er en mann med et lite smil om munnen og et fast håndtrykk som tar oss imot på Smedbakken sykehjem i Fredrikstad en formiddag tidlig i mai sammen med sin mentor. I nærmere to år har Christian jobbet for Trine Lise Undahl – først på Glemmen sykehjem og nå på Smedbakken sykehjem. Men veien hit har ikke bare vært enkel.
– Jeg følte en periode at jeg var litt avskrevet fra samfunnet fordi jeg ikke kunne stå i en 50 prosent jobb eller mer. Det føltes som om jeg var helt uinteressant og umulig å finne en jobb til, forteller Christian som har vært 100 prosent ufør siden han var 21 år.
Så møtte Christian veileder Edi Kurjakovic i Blå Kors arbeid og inkludering, og mulighetene åpnet seg.
God oppfølging fra veileder i arbeid og inkludering
– Jeg hadde mange samtaler med Edi, og vi jobbet med å finne ut hva jeg kunne gjøre og hvor jeg kunne bidra. Vi var innom alt fra butikk til fabrikk før han nevnte en kjekk dame som het Trine som trengte hjelp, smiler Christian forsiktig og ser bort på Trine Lise.
Trine Lise jobber med lager og logistikk på de ni sykehjemmene rundt omkring i kommunen. Hun har hatt ansvar for Christian fra første dag.
– Edi var ekstremt flink til å følge opp da Christian kom til oss. At han var tett på oss begge tror jeg er noe av nøkkelen til at dette fungerer så bra. For Christian var det en stor overgang å møte på jobb tre ganger i uken. Det var mange basisting som skulle læres – alt fra å stå opp om morgenen, ta riktig buss og møte til riktig tid for eksempel. Da var det fint å ha god kontakt med Edi, forteller Trine Lise.
I oppstarten av en arbeidspraksis som dette er alltid veileder fra Blå Kors arbeid og inkludering tett på. Det er jevnlige møter både med arbeidsgiver og arbeidstaker, noe som er med på å både trygge og avdekke om arbeidsforholdet ikke fungerer.
– Edi var også en viktig brikke når det gjaldt å få NAV med på laget og satse på Christian selv om hans arbeidsevne er under 50 prosent, sier Trine Lise.
Alltid hatt et ønske om å bidra
For Christian har det å kunne bidra en stor betydning. Det merket Trine Lise fra første stund.
– Vi har hatt mange i arbeidspraksis hos oss, og jeg merket derfor helt fra starten at Christian hadde en stor arbeidsvilje – han ønsket sterkt å ha noe å gjøre.
– Jeg hadde og har fortsatt mine vansker, men jeg har alltid villet jobbe litt. Jeg merker nå hvor mye bedre jeg har det når jeg har noe å gå til. Før satt jeg bare inne, og det var veldig ødeleggende.
Trine Lise legger ikke skjul på at det var flere utfordringer i starten, og på et punkt var hun nær ved å gi opp. Men Christian ville så veldig bidra at Trine Lise likevel fant en vei for å fortsette:
– Jeg lærte at i en relasjon må man ta og gi og få en forståelse for hvilke knapper som kan trykkes på for å få det til å fungere. Jeg så Christian sitt potensiale, og så var det opp til meg å finne ut hvordan jeg skulle få frem det potensiale.
Christian har i dag en 38 prosent stilling og beskriver seg selv som en potet. Han har noen faste basisoppgaver på lageret, han ordner med lintøyet som skal legges på plass til alle avdelinger, arbeidstøy og skittentøy er hans ansvar, han tømmer søppel og han bidrar også på uteområdene.
– Jeg forventer det samme av Christian som jeg gjør av en hvilken som helst annen ansatt. Her er det ingen kjære mor. Vi har en grunnleggende respekt for hverandre, og det er viktig. Jeg vet jeg kan stole på han – om han ikke møter opp til arbeidsstart klokken 09 så forventer jeg en SMS eller en telefon fra han, forteller Trine Lise.
– Christian er en av de som vil utføre sin restarbeidsevne
Christian har møtt mye motgang på veien, og han er åpen og ærlig om at han fortsatt har utfordringer i hverdagen. Men mye har blitt så mye bedre nå som han har en jobb å gå til.
– Det er veldig fint å føle at jeg betyr noe for noen. I tillegg til å være her på Smedbakken er jeg også besøksvenn for noen. En kveld satt vi og så fotballkamp sammen. Etterpå sa han til meg at han synes det var så koselig at jeg tok meg tid til det. Det gjorde meg veldig glad, forteller Christian rørt.
I Christian sitt tilfelle har det ikke vært snakk om store tilrettelegginger på arbeidsplassen. Han har jobbet fra 09 til 14 tre dager i uken siden han kom på jobb første dag.
– Jeg tror de fleste har en restarbeidsevne, og Christian har og vil utføre den restarbeidsevnen! Han er et eksempel på at det er mulig. Å ha en tilhørighet og bli stilt krav til, det er viktig. Å være en del av et fellesskap og være ventet og verdsatt – det trenger vi alle, sier Trine Lise.
I dag har Christian et mer velfungerende liv enn han hadde for bare noen få år siden. Han har fått økonomien på plass, han har det ryddigere hjemme og han sover bedre. Og han føler at han bidrar.
– Uansett om man bare kan jobbe tre timer i løpet av en uke, uansett hva det er snakk om, alle kan gjøre noe! Når folk havner utenfor, så blir det bare verre. Der det er vilje, der må samfunnet pushe litt på. Det er alltid et behov et eller annet sted, mener Christian.
– Det handler om å gi folk en sjanse
Trine Lise forteller at Christian har hatt en enorm utvikling siden han kom til henne for rundt to år siden. Mens vi snakker sammen får hun en telefon fra en annen veileder i Blå Kors arbeid og inkludering om en ny person som skal ut i arbeidspraksis:
– Hvis vi skal bevare velferdssamfunnet vårt så må flere ut i jobb. Det er mange som Christian som har lyst og som har glede og utbytte av det. Jeg ser de som ressurser, sier Trine Lise og legger til:
– Det handler om å gi folk en sjanse. Oppgavene Christian gjør er det jo ansatte som ellers måtte gjort, og på den måten frigjør vi tid som helsefagarbeidere og sykepleiere kan bruke på pasientrelatert arbeid. Det er vinn-vinn, og alle er veldig positive til det her.
– Mange ulike faktorer som gjør at vi lykkes her
Edi Kurjakovic er veileder i Blå Kors arbeid og inkludering, avdeling Sarpsborg. Han tok i mot Christian da han kom til dem med et ønske om jobb for noen år siden. Han beskriver prosessen:
– Jeg husker at da jeg møtte Christian hadde han noen tanker om å jobbe med data, samtidig som han ønsket å hjelpe andre mennesker på en eller annen måte. Det var en litt kronglete prosess, og det var noen ganger jeg tenkte at dette kommer aldri til å gå, men så løsnet det plutselig.
Trine Lise er suveren! Hun satt tydelige krav og forventninger til Christian, samtidig som hun ser behovene han har.
Som veileder hadde Edi mange samtaler, møter og veildningsrunder underveis, og han tror det viktige arbeidet som gjøres rundt dette kan være avgjørende.
– Det viktige arbeidet over tid, alle de små skrittene i riktig retning – det er med på å gjøre at Christian lykkes. Men jeg var langt fra alene om dette. Jeg fikk god hjelp og støtte fra kollegaer i Sarpsborg, helsevesenet, NAV og ikke minst arbeidsgiver, sier Edi.
– Veldig viktig med forståelsesfull arbeidsgiver
Tenk deg første dag i ny jobb. Du kjenner få mennesker, kjenner ikke til systemet, de ulike rutinene og ikke minst de uskrevne reglene. Hvor skal jeg sitte i lunsjen? Hvem skal jeg snakke med om det jeg ikke skjønte?
Det er bekymringer og spørsmål som melder seg hos oss alle. Har du i tillegg dårlig erfaring fra tidligere, lav selvtillit og strever med basisting som å stå opp om morgenen eller å ta buss – ja, da kan de første ukene være krevende.
– Da er det avgjørende med en veileder som følger deg tett. Like viktig, om ikke enda viktigere, er det å ha en arbeidsgiver som forstår deg, bryr seg og er villig til å legge til rette slik at du lykkes. En arbeidsgiver som gjør det lille ekstra og ikke avskriver en ved første «dump» i veien, men gir både en, to og noen ganger også tre sjanser, sier Edi og legger til:
– Her var Trine Lise helt suveren! Hun satte tydelige krav og forventninger fra dag en, men samtidig ser hun Christian og hjelper han der det er behov. Vi hadde ikke lykkes uten henne.
Edi er glad for å høre at Christian har det bedre i dag.
– Å vite at han har mer stabilitet i hverdagen, går på jobb og har fått orden på økonomi og livssituasjon betyr mye for meg. Jeg kjenner jeg blir stolt av jobben min, og ikke minst blir jeg motivert til å fortsette det viktige arbeidet vi gjør hver dag, avslutter Edi med et smil.
