– Jeg hadde aldri vært der jeg er i dag uten den hjelpen jeg fikk fra Blå Kors, forteller Philip Bakke Hansen (26). Da sykdom gjorde det vanskelig å fullføre tidligere studier, tok NAV kontakt med Blå Kors arbeid og inkludering Fredrikstad. Her møtte Philip jobbkonsulentene Synne og Monica, og sammen fant de en riktig vei å gå. 

– Jeg husker første møte med Synne veldig godt. Jeg kom inn dørene på Mosseveien og ble møtt med et smil og en kopp kakao.  

Vi møter Philip utenfor Fjeldberg sykehjem i Fredrikstad. Her er han i praksis gjennom et nytt utdanningsløp han er i via prosjektet Menn i helse. Det er en tilrettelagt utdanning for arbeidssøkende menn fra 25 år og en unik mulighet til å ta fagbrev som helsefagarbeider.  

– Fra første møte med jobbkonsulentene følte jeg meg veldig sett og inkludert. Vi møttes flere ganger i uken og satt sammen og pratet mye om meg – hvem er jeg, hva interesserer jeg meg for, hva ser jeg for meg at kan gjøre meg lykkelig i en arbeidshverdag. Jeg fikk en sterk følelse av at de ønsket at jeg skulle lykkes, og det ble veldig motiverende for meg.  

Veldig godt med en liten rutine 

Møtene ble et viktig holdepunkt for Philip. Det ble en rutine i hverdagen som han hadde et stort behov for på den tiden i livet.  

– Jeg var mye ensom og trengte mye bistand fra NAV. Den lille rutinen ga meg mer energi. Jeg ble også satt i kontakt med Fontenehuset og etter hvert begynte hverdagen å gi mer mening.  

Jobbkonsulentene hos arbeid og inkludering jobber tett med sine deltakere for å veilede dem med et mål om å komme ut i arbeid eller utdanning. For å få best mulig resultat er god kartlegging viktig, og derfor bruker de også god tid med hver enkelt deltaker for å finne ut av behov og ønsker. 

– Sammen gravde vi dypt i flere ulike retninger for å finne ut hva som kunne passe for meg. Vi var innom alt fra ambulansearbeider til bilberger, men fant vel fort ut at jeg hører til i helsesektoren. Det var da Synne informerte om Menn i helse, forteller Philip. 

Det er et stort behov for helsefagarbeidere i Norge. Jobbmulighetene er mange og gode. Deltakerne i Menn i helse tar en utdanning bestående av både teori og praksis og går under tittelen helserekrutter. Menn i helse er et samarbeid mellom kommune, NAV, fylkeskommune, KS og Helsedirektoratet og en veldig vellykket satsing når det kommer til rekruttering av menn i helsesektoren. 

– Det har vært et helt riktig valg for meg! Jeg har et stort behov for å hjelpe andre, så jeg trives veldig godt her på Fjeldberg. Det er også fint med en variasjon – teori på skolebenken på Glemmen videregående, og praksis nå først på Fjeldberg og senere i hjemmesykepleien. 

– Vi prøver å se hele mennesket 

Synne Putri Solstad-Poppe er jobbkonsulent hos Blå Kors arbeid og inkludering i Fredrikstad. Sammen med kollega Ida Marie Wernersen, som jobber i Blå Kors arbeid og inkludering i Sarpsborg, har hun fått ansvar for noe som går under navnet Lærlingprosjektet. 

– Lærlingprosjektet handler om å hjelpe unge under 30 år til å få fagbrev eller kompetansebevis. De søkes direkte inn til oss fra NAV Fredrikstad, forteller Synne. 

NAV Fredrikstad har lenge sett et behov for å øke andelen unge med fagbrev, og som en del av NAV sin innsats for unge under 30 år som står utenfor arbeidsliv og skole, fikk Blå Kors arbeid og inkludering Fredrikstad og Sarpsborg tildelt Lærlingprosjektet i 2022.  

– Vi jobber etter samme metode med de unge på dette AFT-tiltaket som vi ville gjort med våre jobbsøkere. Vi starter med å bli godt med personen som kommer til oss. Vårt fokus er å finne den indre motivasjonen til jobbsøkeren slik at han eller hun kan ta eierskap i prosessen og sette sine egne mål, forteller Synne og legger til: 

– Det innebærer at vi prøver å se hele mennesket og kartlegge hva slags ressurser og ferdigheter de har, hva de ser for seg at er en bra jobb for dem og lignende. Vi tar oss god tid og tenker ikke nødvendigvis at de skal raskest mulig ut i jobb eller utdanning. Det er viktigere for oss å få kartlagt godt før vi går videre.  

AFT står for arbeidsforberedende trening. Tiltaket har en varighet på inntil 12 måneder, og jobbkonsulentene hos Blå Kors arbeid og inkludering bistår deltakerne med å kartlegge deres ressurser og muligheter, veiledning, utvikling av ny kompetanse, arbeidstrening, oppfølging og kontakt med arbeidsgivere. 

En jobb med mening 

Det var som en del av Lærlingprosjektet at Philip Bakke Hansen kom til Blå Kors arbeid og inkludering. Synne husker Philip som en som var veldig engasjert i egen prosess. 

– Philip var usikker på han ville, men veldig åpen på at han kunne passe til mye. Derfor gikk vi bredt ut og utforsket mange yrker med han. Vi ble kjent med litt forskjellige yrker, og Philip ble med på samtaler med ulike arbeidsgivere slik at han fikk stilt de spørsmålene han trengte svar på, forteller Synne. 

Synne forteller videre at prosjektet så langt har vært en suksess. Flere av hennes deltakere fra det første året har fått fagbrev eller startet på utdanning, mens noen har funnet seg en jobb. Hun er glad for at Philip har funnet veien sin videre gjennom Menn i helse. 

– Vi jobber tett med kommunen og visste at Menn i helse-programmet skulle ha et informasjonsmøte i den perioden Philip utforsket aktuelle yrker. Men hans motivasjon og interesser passet Menn i helse veldig bra, sier Synne. 

Hun avslutter med et smil og sier:  

– Jeg har en jobb med mening, og det er så fint å få hjelpe folk på konkrete måter. Jeg er veldig glad i å jobbe med mennesker med ulike typer behov og personligheter. Det er selvfølgelig også veldig hyggelig å høre at det går bra med de menneskene man har hjulpet på vei. 

To år på Seiersborg videregående skole i Fredrikstad rustet introverte Ismael til en hverdag som industrimekanikerlærling i Nordic Paper på Greåker. – Jeg er en helt annen i dag enn jeg var da jeg først startet på Seiersborg, sier han.

– Hverdagen min handler om å fikse ting. Det er en tung jobb, så jeg har blitt mye sterkere etter at jeg begynte som lærling.

Det forteller en blid og fornøyd Ismael Nickolai Isaksen (19) som i dag er lærling på den lokale papirfabrikken Nordic Paper. Etter å ha gått vg1 Teknologi- og industrifag og vg2 Industriteknologi på Seiersborg er det kun en lærlingperiode på to år som gjenstår før fagbrevet er i boks. 

– Jeg trives veldig godt som lærling her. Jeg føler virkelig at jeg får brukt mye av det jeg lærte da jeg var elev på Seiersborg. Mye av grunnen til at jeg valgte å gå industriteknologi var jo fordi jeg alltid har likt å fikse ting. Det er moro å jobbe med metall, sveising og lodding, og det er veldig gøy å se det fiks ferdige resultatet, smiler Ismael.

Ble tryggere på seg selv på Seiersborg

Det er en pratsom og blid gutt som møter oss utenfor fabrikken på Greåker. Han håndhilser, ser oss i øynene og forteller hvem han er. Skal vi tro Ismael selv var han en helt annen da han startet på Seiersborg for noen år tilbake.

– Jeg var veldig introvert og turte knapt å se noen i øynene. Ja, jeg var rett og slett ganske utrygg på den tida. I dag er jeg en helt annen person, forteller han.

Dette er en historie som ofte går igjen fra elevene som går ut fra Seiersborg videregående skole. Mange av elevene her kan ha et behov for et mindre klassemiljø og tettere oppfølging av lærere og miljøarbeidere. Det igjen bidrar til at flere klarer å gjennomføre videregående utdanning og får et godt grunnlag for muligheter videre i livet.

– At klassen var så liten, var veldig fint og viktig for meg. Da fikk jeg den hjelpen jeg trengte, og det var lettere å finne plassen sin i klassen. Jeg er veldig glad for at jeg tok mekaniske fag på skolen der, og glad for at læreren min, Thomas, hjalp meg å finne denne lærlingplassen.

– Det føles som om lærerne har kjent meg hele livet

Nora Mikaelsen Levvel er vg2-elev og går Barne- og ungdomsarbeider på Seiersborg. Hun fikk et nytt liv da hun startet på Seiersborg.

– Noe av det beste med denne skolen er samholdet og lærerne. Jeg tror mange tenker at Seiersborg er en spesialskole, det er det ikke. Det er en mindre skole med mer tilrettelegging og flere voksne, det betyr mye for veldig mange, forteller Nora.

Nora forteller om en vanskelig barne- og ungdomstid hvor hun til tider har følt seg annerledes og utenfor. Da det ble konstatert så sent som i niende klasse at hun også hadde dysleksi, gjorde ikke det hverdagen noe enklere. 

– Jeg lærte veldig treigt, så vi skjønte ganske tidlig at det var noe. Når man allerede føler seg annerledes, er det kjedelig å få “noe mer” i tillegg. Men på Seiersborg er det noe helt annet, her er det ingen som ser ned på deg om du sliter med noe. Om jeg skriver noe feil på tavla er det ingen som bryr seg om det, forteller Nora.

Seiersborg videregående skole ble godkjent som en dysleksivennlig skole i 2021. I løpet av de første ukene etter at man starter på skolen kartlegges elevenes regneferdigheter og skrive- og leseferdigheter. Det gjør tilrettelegging enklere.

Besøk oss på Åpen dag 15. februar

Søknadsfristen til videregående skoler nærmer seg, men hos oss kan man søke helt frem til 30. april. Torsdag 15. februar har vi Åpen dag og håper du som er nysgjerrig på skolen vår besøker oss da.

– Vi åpner skolen vår på kveldstid mellom kl 17 og 19 denne torsdagen. Rådgivere, lærere og miljøarbeidere vil være tilstede, vi viser deg rundt i skolens lokaler og gi deg svar på det du lurer på, forteller assisterende rektor Øystein Mæland Andersen.

Seiersborg videregående skole i Fredrikstad er en privat skole hvor det er gratis å være elev. Skolen kan ha opp til 156 elever, og disse programområdene finner du hos oss:

•  helse- og oppvekstfag
•  salg, service og reiseliv
•  frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign
•  bygg og anleggsteknikk
•  teknologi og industrifag
• påbygg

– Skolen vår er et supplement til den offentlige skolen. Vi har små klasser og høy voksentetthet ved at vi blant annet har miljøarbeidere tilknyttet klassene. Med det har vi også mulighet for å tilpasse undervisningen, og vi ser at elevene opplever større grad av trygghet og mestring, forteller assisterende rektor Øystein Mæland Andersen og legger til:

– Har man gått et år innen et av våre programområder på en annen videregående skole, men opplever at man kanskje har behov for tettere oppfølging og tilrettelagt undervisning – da har man også mulighet til å søke seg hit direkte til vg2.

Gratis fritidstilbud for elevene

Seiersborg videregående skole har også et gratis fritidstilbud for ungdommene som er tilknyttet skolen. Det går under navnet Blåpunkt. Skolen er driftet av Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad, og det er også stiftelsen som står bak prosjektet Blåpunkt, med midler fra blant annet Stiftelsen Dam og Bufdir.

– Vi gjør masse gøy sammen med ungdommene. Elevene får mange gode opplevelser med seg, samtidig som det skaper samhold og mestring. De bygger relasjoner seg imellom som også gjør skolehverdagen tryggere.

Det forteller prosjektkoordinator Lina Akselsen og legger til:

– Ikke alle har så mye å finne på etter skoletid, da er Blåpunkt en fin måte for dem å aktivisere seg sammen med venner og andre elever. Vi har verksted på skolen annenhver uke for dem som vil, vi lager mat sammen, vi drar ut på ulike aktiviteter eller vi gjør aktiviteter sammen på skolen, smiler Lina. 

For at et menneske skal kunne lykkes med å få et godt liv igjen etter løslatelse, er det viktig at primærbehov som for eksempel bolig, økonomi og nettverk er dekket. Runar Husengen jobber som prosjektleder og forløpskoordinator i vårt prosjekt, “Samordnet mottak av løslatte” – et prosjekt hvor Blå Kors Fredrikstad og Fredrikstad kommune jobber side om side for å gjøre veien tilbake til samfunnet enklere for de løslatte. Prosjektet er finansiert av Sparebank 1 stiftelsen Østfold Akershus.  

– De som sitter inne skal tilbake i samfunnet igjen. De skal bli noens nabo, og da er det viktig at man legger godt til rette for at de kommer ut til noe. Å gi et menneske et verdig liv etter soning er det det handler om, og det er også noe jeg brenner for. 

Runar Husengen elsker jobben sin og gleder seg til å gå på jobb hver dag. Han er det som kalles forløpskoordinator for prosjektet “Samordnet mottak for løslatte”. Det vil si at han jobber med et tilbakeføringstilbud til de innsatte som ønsker støtte i overgangen fra soning til samfunn. 

– Dagene mine er veldig forskjellige, men mye av tiden bruker jeg på samtaler enten i fengselet med de innsatte, eller på kontoret eller hjemme hos løslatte. Min jobb går ut på å kartlegge hvilke behov som er der og hvordan jeg kan veilede videre og koble på de riktige folkene til de ulike oppgavene. Jeg er på en måte de løslattes forlengede arm i en prosess som de styrer og hvor de har et eierforhold til sin egen sak og sitt eget liv, forteller Runar. 

Et tilbud basert på nettverk og samarbeid

Hele samfunnet har en felles interesse i at integrering i samfunnet etter soning skal skje på en slik måte at det forebygger ny kriminalitet. Forberedelse på løslatelse og overgangen til samfunnet må planlegges og gjennomføres i samarbeid mellom den løslatte og de tjenester vedkommende har behov for.

– Nettverk og samarbeidspartnere i blant annet kommunen er det absolutt viktigste her, og jeg kunne ikke gjort jobben min uten dem. Når jeg har gjort kartleggingsjobben, er det samarbeidspartnerne jeg kobler på for å ta jobben videre. Målet vårt er at den løslatte skal finne støtte og motivasjon til å leve et liv uten kriminalitet.

Forløpskoordinator i Blå Kors Fredrikstad jobber tett med blant andre oppfølgingstjenesten i kommunen, veiledere i NAV og Koordinerende enhet ved Tildelingskontoret. Vi samarbeider også med Kriminalomsorgen og andre eksterne tilbud og samarbeidsaktører som kan være til nytte.

– En gang i måneden har jeg et felles møte med oppfølgingstjenesten, NAV og Tildelingskontoret. Disse møtene er viktige da vi diskuterer de ulike behovene til alle deltakerne i prosjektet.

Runar trekker også fram Konfliktrådet og Røde Kors som viktige samarbeidspartnere. Via Røde Kors sitt Nettverk etter soning og Røverkaffe i Fredrikstad har Runar fått flere løslatte ut i arbeidspraksis.

– Noen av de som sitter i fengsel har kanskje litt lite arbeidserfaring. Røverkaffe, som produserer og selger egen kaffe, har tatt imot noen løslatte fra oss. Å ha noe å gå til en til to dager i uka bygger mestring og er motivasjon for videre arbeid.

Ønsker å komme på banen før soning

Samordnet mottak for løslatte er et recoveryorientert og helhetlig koordinert tiltaksforløp med trygge overganger. Det betyr at prosjektet tar utgangspunkt i den løslattes egne ønsker og mål for et godt og verdig liv. Samtidig koordineres tjenestene som tilbys slik at de virker sammen for å nå målet. Målet er å styrke de løslattes sosiale og økonomiske selvstendighet, uten kriminalitet.

For å oppnå det beste resultatet har Runar et ønske om å starte prosessen med de innsatte så tidlig som mulig, gjerne allerede før de soner.

– Ved å ta tak i livet etter endt soning allerede før de skal inn i fengsel, kan de bruke tiden i fengsel effektivt og få en meningsfull soning. Ved tidlig kartlegging kan de utnytte ressursene man har tilgang på i fengselet – det kan for eksempel være rusbehandling, NAV i fengsel, utdanning i fengsel, jobbe med nettverk eller ta del i ulike program som tilbys under soning, sier Runar engasjert og legger til:

– Man kan også starte arbeid rundt eventuell gjeld og generell økonomi før soning, slik at man slipper bekymring rundt det mens man sitter inne. I tillegg kan man bruke tid på å forberede deltaker, familie og eventuelle barn på straffegjennomføring.

Virkeligheten for mange er ofte at man står på bar bakke ved løslatelse. Man har kanskje ingen bolig, ingen stabil økonomi, ikke et sosialt nettverk. Da er veien tilbake til fengsel ofte kort.

Prosjektet “Samordnet mottak for løslatelse” har fått en god start og ser ut til å være et ettertraktet og populært tilbud.

– De innsatte jeg har møtt synes det er veldig positivt. Flere lurer på hvorfor det ikke har kommet tidligere, og alle ønsker at det skal fortsette å være et tilbud. 

Behov for frivillige

På ønskelista til Runar nå står flere frivillige – helt vanlige folk med helt vanlige interesser som kan være der for andre innimellom.

– Flere av de som har sittet lenge i fengsel har mistet mye av nettverket sitt i løpet av tiden i fengsel. I tillegg kan mange oppleve det som vanskelig at livet på utsiden har gått videre, mens det har stått litt stille på innsiden, sier Runar og fortsetter:

– Det handler for eksempel om å være en samtalepartner. Det kan handle om å hjelpe til med datarelaterte ting som å logge inn på ulike nettsteder, bidra med økonomisk råd og veiledning, være en treningspartner eller bli med noen ut på tur. Behovene er forskjellige fra person til person, og frivillig hjelp er helt uvurderlig for oss.

Kunne du tenke deg å være frivillig? Ta kontakt med Eileen på Blå Kors frivilligsentral.

DETTE BISTÅR SAMORDNET MOTTAK FOR LØSLATTE MED:

• Bosetting
• Få på plass tjenester og ytelser fra NAV
• Forberede løslatelse i samarbeid med ditt støtteapparat
• Å komme i gang med aktivitet eller jobb, hvis det er ønskelig
• Nettverksarbeid
• Andre ting man tenker er viktig