Jeg hadde ikke vært i live hadde det ikke vært for stua

Et innlegg skrevet av gjester på Varmestua

Jeg hadde ikke vært i live hadde det ikke vært for stua. Da mener jeg rett og slett at jeg hadde vært død en gang mellom 2016 og 2017. 

Nå i skrivende stund er dette tilbudet det eneste treffpunktet vi brukere har. 

Varmestua for oss er ikke bare varme, det er et sted med ekte mennesker hvor vi føler oss velkomne. Det eneste stedet vi føler oss velkomne. 

Mange av oss føler på stigma, og det kan ta litt tid å bygge tillit. Her får vi tent et lite lys av håp, vi får i oss mat, men det viktigste av alt er det medmenneskelige vi møter her. De som jobber her og tidgiverne (de frivillige) snakker til oss som vanlige folk, og det gjør at vi får tillit og føler oss hjemme.  

I 20 år har Varmestua eksistert, og i like mange år har heltene kjempet for at vi som gjester skal få et godt tilbud. 

Vi får hjelp til det meste vi trenger. De klipper håret vårt og veterinæren passer på dyra våre. Vi får mat, klær, sko og til og med gaver til jul og bursdag. Noen ganger får vi festmiddag eller så fyrer de opp i grillen i bakgården. Også har vi quiz en gang i uka.  

Det er ikke alltid lett med alt som skal ordnes heller, så Elsa hjelper oss med papirer til NAV og å komme i kontakt med ruskonsulenten i kommunen. De stiller til og med opp hvis vi trenger hjelp med bolig eller flytting. 

Jeg er en av de som har vært så heldig å ha brukt Stua helt fra de startet opp i 2002. Noe som har vært helt eksepsjonelt for meg. Ikke bare for mat og varme, men også det å møte virkelige mennesker, både brukerne selv og ikke minst de som jobber her.  

Stua er helt ulik noe annet sted jeg har opplevd.  

Før jeg kom hit til Varmestua hadde jeg lite å gjøre i livet. Det betyr mye for meg å ha noe å gå til i hverdagen. Det gjelder for mange av oss her. Dette er et veldig viktig sted for mange å være, spise, drikke og ikke minst være i sosialt lag. Hjerte!  

På Varmestua kan mennesker i aktiv rus, mennesker i recovery og LAR pasienter møtes. Sammen med ansatte og tidgivere kan vi diskutere og motivere hverandre til bedre rusmestring, et rehabiliteringsprogram som fungerer og livsmestring.  

Varmestua er den eneste plassen hvor vi tør å snakke om psykisk uhelse og ensomhet. Hvor vi i fellesskap kan snakke forebyggende om selvmordstanker og tilbakefall til rusmisbruk.  

“Stua betyr alt for meg. Jeg hadde ikke vært i live hadde det ikke vært for stua. Da mener jeg rett og slett at jeg hadde vært død en gang mellom 2016 og 2017.” 

Varmestua er både bærekraftig og forebyggende. Det er kostnadsbesparende for Fredrikstad-samfunnet å opprettholde et lavterskeltilbud som Varmestua.  

Kutter vi i dette tilbudet vil vi få et større og mer alvorlig narkotikaproblem og mer vinningskriminalitet i Fredrikstad. Vinningskriminalitet utgjør en stor del av all anmeldt kriminalitet, og utøves folk som oss, det vil si rusavhengige.  

Og hvor skal vi da gjøre av oss? Varmestua ble jo etablert for at vi ikke var velkomne i bybildet. Ønsker dere å sende alle narkomane til Bjørnøya kanskje? Eller vi kan jo starte Blitz 24 i Fredrikstad? 

Takk til dere med makta! For engasjement og for at dere snudde steiner for at vi skal fortsette å det fantastiske tilbudet på Varmestua.   

Varmestua er en bauta for folk som oss og et unikt sted som Fredrikstad by trenger.  

Vi velger å avslutte med følgende slagord:  

LA STUA LEVE! 

---

Det er godt å kunne gi. Å gi er det beste av alt

Et innlegg skrevet av tidgivere på Varmestua

Frivillig arbeid er hjerte i samfunnet vårt og et viktig bidrag i å løse samfunnsflokene. Enkeltpersoner gir av sin tid og sine ressurser for å hjelpe andre, uten forventning om annen påskjønnelse enn gleden man får tilbake. Det å være frivillig skaper en følelse av fellesskap, samhold og hjertevarme. I tillegg får vi som frivillige muligheten til å være en positiv kraft i samfunnet vårt og bidra til å hjelpe de som trenger det mest. 

Å være frivillig på Varmestua gir meg en dyp følelse av mening og tilhørighet. Jeg føler meg privilegert som får verdifull innsikt i andre menneskers liv og utfordringer, noe som bidrar til å utvide min egen forståelse og empati. Som frivillig på Varmestua ser jeg hvilken betydning tilbudet har for gjestene. For mange av dem utgjør Varmestua en trygg havn og et pusterom i en ellers utfordrende tilværelse. Tilbudet gir dem ikke bare et varmt måltid og et sted å hvile, men også verdifull, sosial støtte og fellesskap. Og viktigst av alt – det bidrar til å opprettholde deres verdighet og selvfølelse. For noen kan også Varmestua være et springbrett mot bedre muligheter, ved å tilby ressurser og veiledning. Varmestua er en påminnelse om betydningen av å ha et inkluderende og støttende samfunn som tar vare på sine uansett hvilken livssituasjon de er i. 

Jeg er pensjonist og har god tid, og derfor har jeg anledning til å være tidgiver. På Varmestua har jeg møtt mange ulike mennesker, og de fleste har behov for en prat. Noen av våre gjester er veldig oppdaterte og følger med det som skjer i nyhetene og nærmiljøet.   

Jeg har vært tidgiver på Varmestua i over fem år. Ønsket om å bli frivillig meldte seg fordi jeg hadde så mye tid til overs. Mine egne gutter ble store og trengte ikke mammaen sin like mye som tidligere. Jeg er selv uføretrygdet og trengte noe meningsfullt å gjøre. Kanskje det var noen som hadde bruk for meg og min tid? Vips så var jeg med som frivillig, eller tidgiver som de kaller det i Blå Kors, på aktivitetsgruppa på Varmestua. For meg ble dette en slags redning for å unngå og bli deprimert. Jeg er glad i å ha mennesker rundt meg, og det er det samme om det er kongen eller Jørgen Hattemaker. Stigma og merkelapper er jeg veldig lite for. Alle mennesker, uansett samfunnslag, kan oppleve vanskeligheter i livet som fører til at man tar feil valg. Det kan være en vanskelig barndom, manglende omsorgspersoner, sykdom eller en livskrise, og det kan gjelde oss alle.   

Det å være tidgiver på Varmestua er egentlig både godt og vondt, da jeg selv har mistet en jeg var veldig glad i til rusen. Jeg har lært å ikke dømme mennesker, og på grunn av det har jeg møtt mange interessante, nydelige og varme mennesker her på huset.  Jeg kjenner noen av dem som kommer hit, og synes det er fint at de har et trygt sted der de kan få varme, mat og en god prat. Gjestene får lov å være seg selv på godt og vondt. De har noen som støtter dem, og er der for dem. Det tror jeg er det viktigste.  

En av årsakene til at jeg er frivillig er at jeg ønsker å bidra. Når jeg blir sittende alene, mister jeg mening og synes synd på meg selv – det er ikke bra. Det å bidra gir perspektiv – det er godt og hjelpe andre, og det setter perspektiv på egne utfordringer. Det at jeg er tidgiver på Varmestua er viktig på grunn av historien min. Det er en gruppe jeg føler veldig sterkt for. Gjestene på Varmestua har alle utfordringer som ingen har klart å hjelpe dem med, noe som har ført til rusmisbruk. Det er alltid en historie bak.  

Hvordan kan kommunen velge og kutte tilskuddet til en sårbar gruppe? Og hva skjer egentlig når målgrupper blir satt opp mot hverandre – hvorfor skal noen prioriteres overfor andre? Frivillige og ideelle organisasjoner er viktige hjelpere for de sårbare gruppene i samfunnet, som målgruppa som bruker tilbudet på Varmestua. Disse organisasjonene må hele tiden kjempe om tilskudd og annen støtte for å opprettholde tilbudet. De samme supplerer ofte med frivillig innsats, slik at man får enda mer ut av hver krone. Alle byer bør ha et tilbud som Varmestua. Jeg forstår ikke hvordan våre gjester skal klare seg uten.  

Varmestua er venn, foreldre og alt i ett. Varmestua betyr så mye for de som kommer, og for oss som tidgivere.  

---

Hva skjer når det kommunale tilskuddet stadig kuttes?

Jorid D. Bertelsen, virksomhetsleder Varmestua

Vår kjære Varmestue. Vi skulle ønske at dere kunne se det vi ser hver eneste dag. For våre gjester er Varmestua byens viktigste værested. Hva skjer når det kommunale tilskuddet stadig kuttes?  

I over 20 år har det trivelige gule huset i Farmannsgate vært møteplass for byens rusavhengige.  Varmestua er et gatenært lavterskeltilbud for mennesker i aktiv rus. Vi har åpent seks dager i uka og med mat og omsorg, aktiviteter og miljøtjeneste på huset gir vi gjestene våre et viktig tilbud.   Hos oss er terskelen lav og det er høyt under taket, og det er rom for å bare være.   

På helse- og velferdsutvalgets møte 24. januar i år ble årets “Tildeling av helse- og velferdstilskudd for frivillige og ideelle organisasjoner” for 2024 vedtatt. Resultatet av dette ble et kutt for Varmestua på kr 180.000,- sammenlignet med tilskuddet for 2023. Det har heller ikke blitt hensyntatt lønns- og prisvekst ved tilskuddstildeling de siste fire årene, det vil si fra 2020. Tilskuddet fra Fredrikstad kommune har aldri vært tilstrekkelig til å dekke driften og ett årsverk. Men takket være oppsparte midler og støtte fra private givere har vi klart å opprettholde tilbudet.     

Med årets tilskudd fra Fredrikstad kommune, mangler Blå Kors Fredrikstad 455.000 kroner i 2024 for å kunne drive Varmestua på samme nivå som i 2023. Dette er etter at vi har prioritert og justert opprinnelig budsjett fra ett årsverk til 0,75 årsverk deler av året.  Konsekvensene av dette vil være at tilbudet på Varmestua blir dårligere og åpningstidene redusert. Det er nå varslet at prioritering i nevnte tilskuddsordning skal gjelde barn, unge og friske eldre. Om dette blir en realitet er det flere sårbare målgrupper som blir glemt, inkludert gjestene på Varmestua.    

I brukerundersøkelsen fra Varmestua høsten 2023 oppgir over halvparten av gjestene at de største utfordringene i hverdagen er ensomhet, psykisk helse, fattigdom og bosituasjon. Et tilbud med gode åpningstider og tilgjengelige ansatte og frivillige bidrar til å redusere ensomhet og psykisk uhelse. I tillegg skaper Varmestua et særs viktig felleskap for en sårbar målgruppe i Fredrikstad. Vårt faglige tilbud på Varmestua avlaster og samarbeider tett med det offentlige hjelpeapparatet.  

Varmestua er en bauta for mange av byens rusavhengige. Vårt tilbud er livsviktig. For å sitere en av våre gjester: «Siste året brukte jeg Stua hver dag så å si, dette har vært 100 % essensielt for å holde liv i meg.”  Vi vet at vårt tilbud i Farmannsgate redder liv. Vi vet at vi er avgjørende for en sårbar gruppe og at det er mange som er avhengige av oss. Seks dager i uka får våre gjester mat, omsorg og bistand til sine hjelpebehov. De kan delta i aktiviteter og sosialt samvær som fungerer som et godt alternativ til å ruse seg. Dette er deres sted og de slipper stigmatiseringen som de ofte opplever når de beveger seg rundt ellers i byen. Dette er mennesker som i likhet med deg og meg trenger tilhørighet, mestring og mening i livene sine. Det kan vi tilby på Varmestua.     

Takk til alle lokale støttespillere! Dere er rause og viktige bidragsytere til vårt tilbud. Året gjennom kommer dere med klær, utstyr, tjenester og pengegaver til Varmestua. Måltidene vi serverer lages i dag på ca. 90 % overskuddsmat som vi får fra gode støttespillere.   

Vi har 52 tidgivere som er et uvurderlig supplement til driften. Hver uke legges det minst 150 timer med frivillig innsats på Varmestua – det tilsvarer 4 årsverk. Medmenneskeligheten og omsorgen disse menneskene viser i møte med våre gjester kan ikke måles, den må oppleves. Vi er takknemlige og heldige som har dere.   

Kjære medborgere og Fredrikstad-folk. Nå er vi mer enn noen gang avhengig av hverdagshelter som dere. Vi er i gang med å legge en slagplan for hvordan vi skal klare å opprettholde tilbudet i 2024 og videre framover. Innspill og engasjement til slagplanen mottas med stor takknemlighet.  

Ta gjerne turen innom oss for å se og føle det vi ser hver eneste dag.   

Det har vært knyttet stor spenning til anskaffelseskonkurransene i Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune. For Blå Kors Fredrikstad dreier deltakelse i konkurransene ikke bare om å ivareta arbeidsplasser, men også å ivareta beboerne fordi dette er deres hjem. For noen av beboerne har bosenteret vært deres hjemsted i mange år, og noen uttrykker at stiftelsens medarbeidere på Ilaveien Bosenter og Kulåssenteret oppleves som det nærmeste de kommer familie.

Det er både krevende og lærerikt å levere anbud. I begge konkurransene har det vært gode prosesser og mange involverte for å kvalitetssikre at vi har levert et godt faglig tilbud som besvarer det kommunene ber om. Samtidig har det vært viktig at vår løsningsbeskrivelse skal stemme overens med vårt verdigrunnlag og menneskesyn. Begge anbudskonkurransene var reservert for ideell sektor.

Fredrikstad kommune kunngjorde anbudskonkurransen i april i fjor, og avtalen ble signert i juni. Dette var kommunens andre konkurranse for kjøp av helhetlig bo-oppfølgingstjenester, da den første konkurransen ble avlyst. Vårt oppdrag startet 1. januar i år, og avtalen har en varighet på 5 år og er deretter løpende med 12 måneders gjensidig oppsigelsesfrist. Tilbudet på Ilaveien Bosenter skal leveres i samdrift med Fredrikstad kommune. Dette er en ny måte å jobbe på for både kommunen og oss. Oppstarten av avtaleperioden blir derfor brukt til å bli kjent med og avklare roller, samt tilpasse og implementere nye samarbeidsstrukturer og rutiner.

Det har også vært kjørt to anbudsprosesser i Sarpsborg kommune. Siste konkurranse var i november i fjor, og gleden og lettelsen var stor da vi fikk tildelingen for å drive botilbud og midlertidig innkvartering i byggene i Kulåsgata og Enggata i Sarpsborg. Avtalen startet 1. mars i år og har en varighet på 5 år. Også her er avtalene løpende med gjensidig oppsigelsesfrist på 12 måneder. Vårt tilbud i Sarpsborg kommune er todelt med midlertidig innkvartering av bostedsløse, samt botilbud og botrening i kontraktsleiligheter. Begge tilbudene er til målgruppen personer med rusproblemer og psykososiale vansker.

Vi er svært glade for tildelingen i begge kommuner og at vi kan fortsette å levere et godt tilbud til denne målgruppen. Å vinne anbud bidrar til å sikre mer forutsigbar og bærekraftig drift for ideelle organisasjoner som oss. Samtidig bidrar det til å bygge anerkjennelse og viser at Blå Kors Fredrikstad har kompetanse, kapasitet og tillit fra kommunene til å levere tjenester som kommunene etterspør.

– Jeg hadde aldri vært der jeg er i dag uten den hjelpen jeg fikk fra Blå Kors, forteller Philip Bakke Hansen (26). Da sykdom gjorde det vanskelig å fullføre tidligere studier, tok NAV kontakt med Blå Kors arbeid og inkludering Fredrikstad. Her møtte Philip jobbkonsulentene Synne og Monica, og sammen fant de en riktig vei å gå. 

– Jeg husker første møte med Synne veldig godt. Jeg kom inn dørene på Mosseveien og ble møtt med et smil og en kopp kakao.  

Vi møter Philip utenfor Fjeldberg sykehjem i Fredrikstad. Her er han i praksis gjennom et nytt utdanningsløp han er i via prosjektet Menn i helse. Det er en tilrettelagt utdanning for arbeidssøkende menn fra 25 år og en unik mulighet til å ta fagbrev som helsefagarbeider.  

– Fra første møte med jobbkonsulentene følte jeg meg veldig sett og inkludert. Vi møttes flere ganger i uken og satt sammen og pratet mye om meg – hvem er jeg, hva interesserer jeg meg for, hva ser jeg for meg at kan gjøre meg lykkelig i en arbeidshverdag. Jeg fikk en sterk følelse av at de ønsket at jeg skulle lykkes, og det ble veldig motiverende for meg.  

Veldig godt med en liten rutine 

Møtene ble et viktig holdepunkt for Philip. Det ble en rutine i hverdagen som han hadde et stort behov for på den tiden i livet.  

– Jeg var mye ensom og trengte mye bistand fra NAV. Den lille rutinen ga meg mer energi. Jeg ble også satt i kontakt med Fontenehuset og etter hvert begynte hverdagen å gi mer mening.  

Jobbkonsulentene hos arbeid og inkludering jobber tett med sine deltakere for å veilede dem med et mål om å komme ut i arbeid eller utdanning. For å få best mulig resultat er god kartlegging viktig, og derfor bruker de også god tid med hver enkelt deltaker for å finne ut av behov og ønsker. 

– Sammen gravde vi dypt i flere ulike retninger for å finne ut hva som kunne passe for meg. Vi var innom alt fra ambulansearbeider til bilberger, men fant vel fort ut at jeg hører til i helsesektoren. Det var da Synne informerte om Menn i helse, forteller Philip. 

Det er et stort behov for helsefagarbeidere i Norge. Jobbmulighetene er mange og gode. Deltakerne i Menn i helse tar en utdanning bestående av både teori og praksis og går under tittelen helserekrutter. Menn i helse er et samarbeid mellom kommune, NAV, fylkeskommune, KS og Helsedirektoratet og en veldig vellykket satsing når det kommer til rekruttering av menn i helsesektoren. 

– Det har vært et helt riktig valg for meg! Jeg har et stort behov for å hjelpe andre, så jeg trives veldig godt her på Fjeldberg. Det er også fint med en variasjon – teori på skolebenken på Glemmen videregående, og praksis nå først på Fjeldberg og senere i hjemmesykepleien. 

– Vi prøver å se hele mennesket 

Synne Putri Solstad-Poppe er jobbkonsulent hos Blå Kors arbeid og inkludering i Fredrikstad. Sammen med kollega Ida Marie Wernersen, som jobber i Blå Kors arbeid og inkludering i Sarpsborg, har hun fått ansvar for noe som går under navnet Lærlingprosjektet. 

– Lærlingprosjektet handler om å hjelpe unge under 30 år til å få fagbrev eller kompetansebevis. De søkes direkte inn til oss fra NAV Fredrikstad, forteller Synne. 

NAV Fredrikstad har lenge sett et behov for å øke andelen unge med fagbrev, og som en del av NAV sin innsats for unge under 30 år som står utenfor arbeidsliv og skole, fikk Blå Kors arbeid og inkludering Fredrikstad og Sarpsborg tildelt Lærlingprosjektet i 2022.  

– Vi jobber etter samme metode med de unge på dette AFT-tiltaket som vi ville gjort med våre jobbsøkere. Vi starter med å bli godt med personen som kommer til oss. Vårt fokus er å finne den indre motivasjonen til jobbsøkeren slik at han eller hun kan ta eierskap i prosessen og sette sine egne mål, forteller Synne og legger til: 

– Det innebærer at vi prøver å se hele mennesket og kartlegge hva slags ressurser og ferdigheter de har, hva de ser for seg at er en bra jobb for dem og lignende. Vi tar oss god tid og tenker ikke nødvendigvis at de skal raskest mulig ut i jobb eller utdanning. Det er viktigere for oss å få kartlagt godt før vi går videre.  

AFT står for arbeidsforberedende trening. Tiltaket har en varighet på inntil 12 måneder, og jobbkonsulentene hos Blå Kors arbeid og inkludering bistår deltakerne med å kartlegge deres ressurser og muligheter, veiledning, utvikling av ny kompetanse, arbeidstrening, oppfølging og kontakt med arbeidsgivere. 

En jobb med mening 

Det var som en del av Lærlingprosjektet at Philip Bakke Hansen kom til Blå Kors arbeid og inkludering. Synne husker Philip som en som var veldig engasjert i egen prosess. 

– Philip var usikker på han ville, men veldig åpen på at han kunne passe til mye. Derfor gikk vi bredt ut og utforsket mange yrker med han. Vi ble kjent med litt forskjellige yrker, og Philip ble med på samtaler med ulike arbeidsgivere slik at han fikk stilt de spørsmålene han trengte svar på, forteller Synne. 

Synne forteller videre at prosjektet så langt har vært en suksess. Flere av hennes deltakere fra det første året har fått fagbrev eller startet på utdanning, mens noen har funnet seg en jobb. Hun er glad for at Philip har funnet veien sin videre gjennom Menn i helse. 

– Vi jobber tett med kommunen og visste at Menn i helse-programmet skulle ha et informasjonsmøte i den perioden Philip utforsket aktuelle yrker. Men hans motivasjon og interesser passet Menn i helse veldig bra, sier Synne. 

Hun avslutter med et smil og sier:  

– Jeg har en jobb med mening, og det er så fint å få hjelpe folk på konkrete måter. Jeg er veldig glad i å jobbe med mennesker med ulike typer behov og personligheter. Det er selvfølgelig også veldig hyggelig å høre at det går bra med de menneskene man har hjulpet på vei.